Bær herSlik er bærkartet laget
Bærkartet kombinerer offentlige kart-, jordsmonn-, høyde- og værdata til ett oversiktskart over hvor de ville bæra sannsynligvis vokser, og når de modnes. Her er hva som ligger bak, og hvor sikkert det er.
Av Thomas Bjørnson Larsen, grunnlegger
Datakildene
Modellen bygger på åpne, nasjonale datasett:
- Skog (SR16): NIBIOs skogressurskart med treslag og tetthet.
- Arealtype (AR50): NIBIOs arealressurskart, som skiller myr, skog og åpen mark.
- Høyde: Kartverkets høydemodell, brukt til høyde over havet og helning.
- Jordsmonn og berggrunn: NGUs løsmasse- og berggrunnskart.
- Vær (seNorge): MET Norways temperatur- og nedbørsdata gjennom sesongen.
Kartdata © Kartverket, NIBIO, NGU. Værdata © MET Norway / seNorge. Brukt under NLOD og CC BY 4.0.
Hva modellen ser på
For hvert sted vurderer modellen hvor godt forholdene passer det enkelte bæret: skogtype og tetthet, arealtype, jordsmonn, høyde over havet og hvor solvendt terrenget er. Hvert bær har sin egen profil, fordi blåbær, molte og markjordbær trives helt ulike steder.
Hvor sikkert er det
Kartet er et estimat på sannsynlige voksesteder, ikke en garanti. Beregningen gjøres på et 16-meters rutenett for hele landet og er kalibrert mot nasjonale feltregistreringer av hvor bæra faktisk er funnet. Modellen forbedres etter hvert som vi kalibrerer mot flere reelle funn, så treffsikkerheten skal øke over tid.
Når bæra modnes
Modningen beregnes fra værdata gjennom våren og sommeren, og justeres for høyde og breddegrad. Derfor modnes bæra først på kysten og i sør, og senere i fjellet og i nord. Det er et estimat på timing, og en varm eller kald sommer kan flytte sesongen.
Forbehold og sikkerhet
Noen bær har giftige forvekslinger. Kartet viser hvor bæra sannsynligvis vokser, men du må selv bekrefte hva du faktisk plukker. Plukk kun det du trygt kjenner igjen.