Slik er bærkartet laget

Bærkartet kombinerer offentlige kart-, jordsmonn-, høyde- og værdata til ett oversiktskart over hvor de ville bærene sannsynligvis vokser, og når de modnes. Her er påstanden, metoden, kildene og begrensningene i klartekst.

Av Thomas Bjørnson Larsen, grunnlegger

Påstanden

Bærkartet viser hvor de seks ville bærene sannsynligvis vokser, og når de modnes, beregnet for et fintmasket nasjonalt rutenett på 16 meter. Det er et estimat på sannsynlige voksesteder, ikke en garanti for at det står bær et bestemt sted.

Metoden

For hvert rutenettpunkt vurderer modellen terreng, arealtype, jordsmonn, høyde og solforhold, og veier hvor godt forholdene passer det enkelte bæret. Hvert bær har sin egen profil, fordi blåbær, molte og markjordbær trives på ulike steder. Selve vektingen er vår egen, og den finjusteres mot registrerte funn.

Modningen beregnes separat fra værdata gjennom våren og sommeren, og skiftes senere med om lag 4 døgn per breddegrad nord for 59° og 3,5 døgn per 100 meter over havet. Derfor modnes bærene først på kysten og i sør, og senere i fjellet og i nord.

Datakildene

Modellen bygger på åpne, nasjonale datasett:

• Skog (SR16): NIBIOs skogressurskart.
• Arealtype (AR50): NIBIOs arealressurskart.
• Høyde: Kartverkets høydemodell.
• Løsmasse (NGU): NGUs løsmassekart, altså hva som ligger over berget: morene, breelvavsetning, torv og så videre. Brukes som substrat i modellen. Berggrunnskart er ikke med i dagens modell, se Begrensninger under.
• Vær (seNorge): MET Norways temperatur- og nedbørsdata gjennom sesongen.

Inneholder data fra Kartverket, NIBIO og NGU, og værdata fra MET Norway (seNorge). Brukt under NLOD og CC BY 4.0. Dataene er bearbeidet av Assistance Systems AS. Kildenes egne nettsider: Kartverket: høydemodell (DTM50) · NIBIO: skogressurskart (SR16) og arealressurskart (AR50) · NGU: løsmassekart · MET Norway: seNorge, temperatur- og nedbørsdata.

Dato

Denne siden ble sist gjennomgått 31. juli 2026. Datakildene og modellversjonen endrer seg når pipelinen kjøres på nytt, ikke fortløpende, så denne datoen er en gjennomgangsdato, ikke en sanntidsstatus.

Begrensninger

• Bringebær- og markjordbærmodellene er grove v0-versjoner. Bringebærmodellen mangler et eget hogstflatelag og skiller derfor ikke fersk hogst fra eldre skog. Markjordbærmodellen mangler NGUs berggrunnskart og skiller derfor ikke kalkrik grunn fra sur.
• Modningsdatoene bygger på en ekspertsatt v0-kalender, «basiskalenderen til Bær her», ikke en offisiell klimanormal, og måles alltid mot denne kalenderen, aldri mot «normalen».
• Soppkartet er et eget beta-lag: det viser voksested, ikke modning, og det artsbestemmer ikke for deg. Se soppsesongen.
• Modellen er kalibrert mot registrerte funn, men vi har ikke publisert et eget nøyaktighetstall, og treffsikkerheten varierer med hvor mye lokal data som finnes i akkurat ditt område.
• Noen bær har giftige forvekslinger. Kartet viser hvor bærene sannsynligvis vokser, men du må selv bekrefte hva du faktisk plukker. Plukk kun det du trygt kjenner igjen.

Kontakt

Har du funnet en feil i dataene, eller lurer du på metoden? Skriv til oss via kontaktsiden, så svarer en faktisk person, normalt innen én virkedag.

Vanlige spørsmål

Er bærkartet en garanti for at det finnes bær der jeg drar?

Nei, kartet viser sannsynlige voksesteder beregnet fra terreng, jordsmonn, skog og høyde, ikke et løfte om bær. En høyt rangert rute kan likevel være tom et gitt år, og du må selv bekrefte hva du faktisk plukker der du står.

Hvilke to bær har den groveste modellen, og hvorfor?

Bringebær og markjordbær har de groveste modellene i dag. Bringebærmodellen mangler et eget hogstflatelag og bruker i stedet skogalder som en grov erstatning. Markjordbærmodellen mangler NGUs berggrunnskart, som skiller kalkrik grunn fra sur. Begge er merket grove v0-versjoner.

Måler dere modningen mot en offisiell klimanormal?

Nei. Modningsdatoene bygger på basiskalenderen til Bær her, en ekspertsatt kalender per bær, ikke en klimanormal fra Meteorologisk institutt. Derfor måler vi alltid avvik mot denne basiskalenderen, aldri mot begrepet «normalen».

Viser soppkartet når soppen er klar til plukking?

Nei, soppkartet viser bare hvilken skog som passer arten best, altså voksested. Det sier ingenting om soppen faktisk har kommet opp i år, og det artsbestemmer ikke for deg. Bruk alltid egen kunnskap eller soppkontroll før du spiser.

Se hvor og når i ditt område →

Les bærguidene